Månedlige oppdatering

Her kommer den månedlige oppdateringen som et lite avbrekk fra jobb og hektisk eksamens/tentamens pugg. Det begynner å nærme seg fire uker siden jeg skrev her sist og det er utallige ting å fortelle om. Etter Tobago Cays har reisen gått videre nordover til Becuay, St. Vincent, St Lucia og Dominica. Planene om å nå Porto Rico er skrinlagte simpelthen fordi vi ikke klarer å komme oss videre fra de ulike øyene. Generelt blir øyene mer og mer grønne lenger nord og lokalbefolkningen mer og mer trivelige og gjestfrie. Dvs de fleste bortsett fra de som kaller seg Dexter og som tar med seg alle penger, mobiltelefoner og kameraer som er om bord i båten når de blir spurt om de vil ha en øl ombord i Ragnaroken på en sen fredagskveld på St. Lucia. På politistasjonen hadde de problemer med å holde smilet tilbake da vi kom og fortalte at vi hadde tatt med den tilsynelatende så trivelige Dexter hjem til båten. (IDIOTER hold konstabelen på å skrike ut, men ble istedenfor sittende og smile å riste på hodet). Kloke av skade inviterte vi da ikke Amy Winehouse på nachspiel da hun plutselig dukket opp i baren vi satt i dagen etter robberiet.

Men St. Vincent og St. Lucia var mer en Dexter og Winehouse og de grønne, vulkanske øyene ble utforsket av Ragnaroks egne fjellgruppe bestående av Cap, Cabbin og Crew. På St. Vincent ble øyas største Vulkanen besteget og på St. Lucia ble ”The Grand Piton”, som er den største av to grønne kjegleformede topper som reier seg opp fra havet, besteget i solnedgangen. Det var to fantastiske fjellturer i bratt jungelaktig terreng, det var godt å utforske øyene på en litt annen måten en bak roret i Ragnaroken.

Magnus på veg til Vulkanen på St. Vincent

1000m høyere på toppen av vulkanen

The Pitons på St. Lucia (Ring Dexter for flere bilder herfra)

Videre fra St Lucia gikk turen forbi den franske øya Martinique til Dominica som er kjent for sin gjestfrihet i tilegg til å være en av karibens flotteste naturperler. Og det tok ikke lang tid før vi fikk oppleve øyas gjestfrie befolkning. Ved en tilfeldighet ble vi kjent med Mario, en rastafari som viste seg å være en getto konge i det fattige strøket langs standen. Alt melet i posen hans var sikkert ikke like rent, men vi forsto etter hvert at Mario var en mann med hjerterom og husrom som vi ikke hadde oppled tidligere. Han disket opp mat til oss på åpen ild og når Mario dro frem gitaren og kompisen kom og spilte reggae trommer med to bøtter med skrot og en gammel kontorstol som trommesett, ja så var turens største kulturopplevelse et faktum. Mario viste at ikke alle i Kariben kun ser penger i tre hvite Skandinaver i en seilbåt, men hadde glede av å vise oss deres øy, kultur og religion.

Det ble mange kvelder med Mario, men Ragnaroks fjellgruppe lå ikke på latsiden av den grunn.Først var vi å besøkte en av øyas mange store fossefall og varme kilder, og senere ble vi med vi på den O’store internationale hiking and food festival, hvor turen gikk over halve høya til østkysten. Alle vi gikk med kunne fortelle at dette var en fantastisk tur, men mer tåke og regn har jeg ikke opplevd siden Bergen.

Men for å sitere den store poeten Nelly Furtado: ”All Good Things Come To An End”, og med Feltarbeid på Svalbard I sommer og tomme Svenske lommebøker hadde vi ikke stort annet valg en å vende baugen tilbake mot gode gamle Trinidad hvor Ragnaroken skal ligge ensom i og vente på at orkansesongen er over.

Men før vi kom så langt hadde vi uoppgjort Business på Carriacou. Der ankret vi opp for å brukte våre siste grunker på et dykk som vi ikke fikk gjort når vi var der sist. Et spektakulært dykk i sterk strøm og mye stor fisk. Så spektakulært var det faktisk at fransk TV 5 hadde bestemt seg for å være med i dykkerbåten. Jeg skal ikke legge skjul på at dette dykket lå litt over mine evner, men det var en opplevelse å se ”Baracuda”, ”Stingray” og en 2m lang ”Nurse shark” blant koraller og fargerik småfisk. Og hva gjør man ikke for å komme på fransk TV 5.

En noe skeptisk hai dykker.

Under den til sammen fire dagers seilturen fra Dominica til Trinidad blåste vinden for førte gang på 4 mnd. fra Øst-SørØst noe som betydde at min drøm om å seile på slør med bølgene i hekken ble knust, og vi kunne logge 3 mnd med motvind i Kariben da vi ble mottatt av våre svenske venner Birger og Daniel i Cheguramas. Men det er vanskelig som nordmann å klage på vind og vær når man konstant går i shorts om bord og kjenner den varme brisen i håret.

Cap ved roret
Cabbin navigerer

Crew med danske kaffe kaker

Etter noen hektiske dager i Cheguramas med å pakke vekk båten, går turen hjem til Norge i vårdrakt. Det blir rart og ikke lenger bli kalt ”cap” og det blir merkelig å komme hjem til våren, ettersom det i mitt hode nå går mot høsten etter en lang, lang sommer.

Til de som lurer på om eventyrlysten nå er temt og at jeg har fått nok av seilig for en stund kan jeg fortelle at denne turen har vært å hive bensin på eventyrlyst bålet, og at seileren i meg har vokst flere fot. Men samtidig det blir godt å komme hjem å se dere der hjemme igjen. Og ikke bli overasket om jeg står utenfor døra di i morgen.

Vi Snakkes snart.

Avlutter med et bilde av en av de 120 karibiske solnedgangene jeg har sett.

Paaske med 'baatbakt-brod' og skilpadder

Hei igjen!

Tiden flyr naar mann lever livets glade dager i Karibien! Ting tyder paa at det igjen er alt for lenge siden jeg har oppdatert bolggen! Vel, jeg er naa paa Bequia like ved St. Vincent etter aa ha hatt noen fantastiske uker paa Carriacou, Union Island, Maurou og ikke minst Tobago Cays.

Det er "esay living" ombord paa Raaken og late dager med lesing, snorkling, bading og strand fotball paa ulike destinasjoner. Den ene oyen overgaar den andre og det er gode dager.

Ragnaroks egene kokebok: "De herligste boksmat retter" er under produksjon. Og nybakt brod er naa blitt hverdags til frokosten! Paaske frokosten ble derfor ingen nedtur som bilde under viser var det lite som manglet, selv om en svometur matte ta over skituren i aar.

Tobago Cays var et lite paradis hvor skilpaddene svomte fredlig rundt baaten og de hvite sandstrenden og krystallklare vannet var som tatt ut av den villeste karibien fantasi!

Det gaar sakte, men sikkert nordover og vi vurderer naa og sette seil og seile til Dominica slik at vi kommer oss litt nodover for vi maa snu for aa ankre opp baaten i Trinidad igjen.

Eneste negative de siste ukene er at det vantette kamera mitt viste seg aa ikke veare saa vanntett og tok knekken paa det ene minnekortet med alle bilder fra de siste ukene. Jeg har derimot noen bilder fra de siste dagene:

Paaskefrokost bordet!

Tobago Cays
The Crew er utover Tobago Cays

Crewet en ettermiddag paa Tobago Cays.


Svenskene har ogsaa en egen bildeblogg fra turen: fotoalbum.eu/segergren.

Kaptein Hanevik: Ship'O Hoi!!!

Etter noen dager med sykdom paa Grenada seilte jeg og Claus som planlagt ned til Chaguaramas igjen. Der ble jeg fort opp som kaptein av skuta Ragnarok of Norway og etter aa nok en gang kranglet med imigrasjonen i Trinidad slapp ogsaa mitt mannskap Oscar og Magnus of Sweden inn i landet. Dermed hadde the new age of Ragnarak started. Claus reiste en tidlig morgen til Brazil mens Jeg, Oscar og Magnus reiste til supermarkedet for aa gjore storinnkjop. 2t senere hadde vi fylt en handlevogn til randen av torrmat og boksmat og etter en senere tur paa taxfree'en var alt klart for aa erobre de dyre karibiske oyer.

Det svensk norske samarbeidet paa Ragnarok fungerer helt kanon og stemningen er paa topp.
Det har blitt et lite kolektiv ombord og de felles maatidene holder et skremmende hoyt nivaa.

Vaar forste seiltur fra Trinidad til Grenada gikk uten problemer og naar vi fikk en 2 kg flyvefisk paa kroken ved kysten av Grenada var det lite og utsette paa noe som helst.

Planen videre naa er aa teste utelivet i Grenada i helga ogsaa reise videre nordover mot grenadinene (ENDELIG!!)


Som lovet kommer noen litt blider fra Trinidad og Grenada.

"Scooby Joker" paa Marakas beach, en "fridag" i Trinidad.


Claus i fallet i Prickly Bay (Grenada).

"Mr haarshampoo reklame boy" i reinskogen paa Grenada!

Kort oppdatering fra Grenada!

Hei igjen

Jeg tar alle klagene om for faa oppdateringer paa bloggen paa min "ansvarlighets sokende kappe", og tar naa klagene til etterettning ;-)

Etter aa ha saget, borret, sydd, limt og slaat med slegge for aa faa baaten i stand, reiste jeg og kaptein Claus avsted til Grenada paa onsdag. Det tok ikke lang tid for man glemte frusterasjonen over alt som maatte fikses i Chaguramas, naar 8 delfiner hopper rundt baaten i soloppgangen.
Det skal sies at det var en seilas med mye motvind, men etter 30 timer var vi fremme i Pricly Bay paa Grenadas sydspiss.
Etter vi annkom Grenada har slaraffenlivet slaat inn for fult og dagenene med morgenbad, strandliv og sightseeing har tatt over for marskinstoy og baatpuss.

Lokalbefolkningen virker aa veare mer turistvennlige her enn pa Trinidad og fargen paa havet er tilbake til aa vaere azurblaat og ikke morkegront som den var rundt Port of Spain.
I helga ble det mange sene kvelder paa utestedet Bananas, hvor du har en passende miks av lokal soca musikk og gamle slagere fra USA/Europa.

Naa er planen aa ta livet med ro og ta en dag av gangen frem til fredag. Da tar vi en snarvisit tilbake til Trinidad, hvor Claus flyr ti Brazil, jeg blir satt opp som Kaptein av skuta, og to svenske karer monstrer paa som mannskap. Deretter begyner eventyret for fult nordover i karibien! (Om noen er interesert i aa besoke oss i paasken eller lignende er det naa en ledig plass paa baaten!!!)

Bilder kommer naar jeg faar internett tilgang paa baaten igjen.

Hores

Karnival og reperasjoner.

Etter nærmere fire uker, og et dykkesertifikat rikere, forlot vi Tobago sist torsdag og satte seil mot Port of Spain (Trinidad) for å fikse båt og oppleve et av de aller største karnivalene i verden.

Mens en 45fots stor katamaran kom inn for å søke ly i Buccoo Bay satte vi kursen ut forbi revet og ut mot bølgan blå i frisk vind. Da tauet til rullegenoen løsnet etter 5min var seilføringen for resten av turen satt, full genoa hele turen. Men det var godt å få kommet seg utpå, og da delfinene hoppet rundt båten under stjernehimmelen var det glemt at jeg sto i full regndress store deler av seilasen.

Da vi annkom Chaguramas (et par mil utenfor Port of Spain), tidlig fredag morgen forsto vi raskt hva denne plassen var til for, her kommer over 3000 båter innom i løpet av året for å fikse og ordne alt mellom himmel og jord, og det var hva Ragnarok trengte. Etter å ha funnet oss en rimlig marina startet arbeidet så smått med å ordne seil, rulleforstag, lensepumpe, lekasjer, påhengsmotor+++, og arbeide går sakte fremover.

Ikke helt tilfeldig var det også karnival på mandag og tirsdag denne uken. Det hele startet mandag kl 0:00, med en gedigen mailingskrig og dansing i gatene bak et rullende konsertannlegg. Deretter fulgte to dager med gatefest, hvor ¨masband¨ kom gående/dansende bak hver et gatehjørne med lokal ¨soca music¨ fra lydtrailere for full spiker.

Et av mange ¨masband¨i Port of Spain.

Mannskap + Lauren etter malingskrig i Port of Spains gater.

Men mye er også forandret ombord på Ragnaroken. Tony og Line har mønstret av og kaptein Claus har forelsket seg i Brazil og drar dit 23. mars. Han har derimot sterk tiltro til den eneste gjenværende av manskapet (meg) :-), så jeg tar over skuta i to månder frem til 20. mai når han drar. Dette vil med andre ord si at jeg trenger mannskap for å seile skuta i denne perioden, så om du er interesert i å komme vekk fra snø og kulde i Norge eller kjenner noen som er det er det bare å ta kontakt. Jeg tenker å seile opp nordover langs de karibiske øyene.

Køye på Ragnarok og snart dykkesertifikat.

Lenge siden sist, ettersom den siste mobil oppdateringen min tydeligvis ikke har blitt publisert. Vel, jeg er til min og kanskje andres overraskelse, fortsatt i Buccoo på Tobago. Men selv om det meste går sakte her på øya virker det som ukene flyr avsted som olja lyn.

Siden sist har jeg svømt blandt akvarium fisker ved korallrevene, drukket noen flere STAG(lokale ølet) og fått meg køye ombord i Ragnarok.

Ragnarok annkom Charlotteville (nord på øya) sist fredag. Etter 11 dager på sjøen var kaptein og mannskap klare for skikkelig kost og en god fest. Dette kunne imidlertid Charlotteville bare delvis tilfredstille så jeg og Line fikk, etter et kort besøk, overtalt de til å ta båten ned hit til Buccoo Bay. Så på søndag var det "sunday school party" med hele manskapet her i Buccoo.

Bilde: Ragnarok i solnedgang i Buccoo Bay

Etter X anntall dager med regn de siste ukene bestemte jeg meg denne uka for å flykte unna regnet ved å dykke ned i alle regnråpers grav, havet. På tirsdag startet jeg å lese dykketeori og etter nå snart fem dykk er dykkerlappen snart i lomma.

Bilde: Første dag på dykkerkurs i basseng. Selv om det ikke er noe å utsette på livet her på Tobago er jeg nå klar for å kaste loss (eller "kaste seil" som jeg presterte å si) for å oppdage nye destinasjoner, og om jeg ikke tar helt feil setter vi kursen for Tinidad til uka for å fikse diverse ting på båten. Det er bra å nå enderlig ha flyttet ut i båten, men seilfingra klør og det skal bli godt og omsider få heist seil.....

Noe bilder.

Bruker den gode internettforbindelsen jeg har her til aa fa lagt ut noen bilder fra de siste dagene.

Azurblaatt hav i Buccoo bay!!

De lokale fiskerene ved gjesthuset vaart!

Line paa stranden 5 min fra der vi bor

To learepenger og en fantastisk gjeng

Da har jeg faat laant internett paa gjestehuset vi er paa.
Her sitter jeg og svetter i kjent stil etter aa ha vaert paa baattur ute paa reevene. Eneste minuset med den turen var at jeg ikke kunne snorkle aa se herlighetene ettersom jeg sitter med bandasje paa foten etter aa ha klart aa kutte foten stykt paa stranden forste dagen. Og som om ikke det skulle holde fikk Line (som jeg reiser med) frastjaalet sekken sin med kamera og mobil av tidenes frekkeste tyv som sa "BUUUU" og lop inn i jungelen med sekken :-( A great start!!!
Men vi haaper vi naa er ferdig med alt vi skal igjenom av dritt og at det fra naa av bare er fryd og gammen!!!

Ellers har Line en fantastisk egenskap til aa bli kjent med alt og alle innenfor 3 mils omkrest paa et dogn. Dette nyter jeg godt av saa i gaar var vi paa en lokal fest og spilte gitar og diskuterte alt mellom himmel og jord, med fri bar til kl fem paa morgenen. Fantastisk hyggelig og gjestfrie folk her paa Tobago

Yess det var alt for denne gang.

Snart tilbake!

Fremme i Tobago

Etter å ha "sovet" på en 25 cm bred benk på miami flyplass, kranglet noen timer i pass kontrollen i Trinidad og tilsammen vært på reisefot i 45 timer, ligger jeg nå i en seng i Buccoo med all bagasjen ved siden av meg og hører på bølgeskvulp. Da er det bare å følge bob marlays rytmer og la den karibiske livsstilen velkommen. No stress, joggedress.

To uker til avreise.

Da har jeg til og med opprettet "ein slik ein" blogg for mitt store eventyr med båten Ragnarok.
Jeg skal prøve så godt jeg kan og oppdatere denne bloggen med ugjevne mellomrom, men for de som kjenner meg, er det begrenset hvor sansynlig det er at jeg klarer det.

Status to uker før avreise er at "Ragnarok" slet seg fra ankeret for noen dager siden og drev ørten nautiske mil ut på havet uten mannskap. Den er nå tauet inn av kystvakta, men trenger noen reperasjoner og blir derfor noe forsiket til Port of Spain (Trinidad) hvor jeg mønstrer på.

Jeg har nå derfor en uke å slå ihjel i karibien og vurderer og besøke broderen og familien i
Costa Rica. "Time will show" hva det blir til.

To be continued....

Hjemme siden for båten, med egen blogg: happylucky.no